Hvorfor er bevegelse så viktig for barn, og er det noe man må være spesielt oppmerksom på?

Bevegelse bidrar til barnets utvikling, både fysisk, psykisk og sosialt.

Alle vet vel at bevegelse er bra for hjertet, leddene og musklene.

Men for barn er det enormt viktig for nervesystemet, koordinasjonsevnen og motorikken.

Og bevegelse, trening og lek bidrar til å styrke barnas selvtillit, nysgjerrighet, ansvarsfølelse og kreativitet.

I hvert fall riktig type bevegelse.

Men betyr det at det også finnes feil bevegelser?

Det skal jeg snakke om her.

Barn er i kontinuerlig utvikling, og alle går gjennom de samme utviklingsfasene.

Men det er varierer veldig fra barn til barn når disse fasene inntreffer. Under spesielle perioder i utviklingen er kroppen spesielt mottakelig for treningspåvirkning.

Det varierer fra barn til barn når barnet er klart for å lære nye bevegelser, men det er på dette tidspunktet man bør gi dem stimulering.

Dette vil føre til optimal styrking av barnets motoriske ferdigheter. 

SMÅ BARN FRA 3 TIL 6 ÅR 

Små barn er vanligvis naturlig veldig aktive.

De er nysgjerrige, har mye selvsikkerhet og tillit til andre. 

I denne fasen er det spesielt viktig å støtte barnet, veilede barnet, stimulere barnets utforskingstrang og gi barnet trygghet.

Barnet har nå tilegnet seg de fleste grunnleggende bevegemønstrene, men mangler fortsatt evnen til å utføre mer kompliserte øvelser og finkoordinasjon. 

Nå kan man gjøre bevegelse til en lek, lage motoriske baner som utfordrer barnets balanse, styrke, kondisjon og koordinasjon. 

La barnet hoppe, stå på ett bein, gå på line, være rask, utføre eksplosive øvelser, snurre rundt, gjøre noe med lukkede øyne osv. 

Jo bedre disse motoriske grunnformene innlæres i denne alderen, desto lettere blir det for barnet å lære nye idrettsgrener senere. 

Hjertet vokser også i takt med alderen/kroppen.

Et raskt barnehjerte tåler saktens de belastningene det blir utsatt for i lek og idrett. Barn restitueres også raskt etter anstrengelser.

Hvis vi voksne prøver å følge med på barnas aktivitetsnivå, blir vi slitne.

Veldig slitne.

Men unngå at barnet løfter tungt.

DE FØRSTE SKOLEÅRENE 

I skolealderen begynner barna å sammenligne seg mer med andre, og de er opptatt av om de mestrer det de holder på med.

Nå er det viktig å gi anerkjennelse og støtte. Barna må lære at det er ting de mestrer og ting de ikke mestrer – og at det er greit. 

Nå kan man jobbe med konsentrasjon og utholdenhet til å fullføre oppgaver, slik at barna får god mestringsfølelse. 

Nå begynner barnet å få bedre motorikk, bedre balanse og bedre koordinerte bevegelser.

Derfor er dette en god alder for å begynne med en idrett som krever presisjon og litt mer krevende bevegelsesmønstre.

Før puberteten har de fleste barn fortsatt en lett kropp, så derfor er f.eks. gymnastikk lettere i denne perioden enn når barna er yngre eller eldre. 

Denne alderen kalles "den motoriske gullalder".

Det er viktig at barna nå utfordres og stimuleres med ny motorisk læring, som balanse, rytme, reaksjon, bevegelsespresisjon, orientering i rom, smidighet, tilpasset kraftinnsats, øye-hånd- og øye-fot-koordinasjon. 

Det er også bra å bruke forskjellige miljøer: gymnastikksalen, skogen, vannet, snøen, hagen. Et eksempel kan igjen være motoriske baner, hvor det fortsatt er lek og lyst, ballspill eller små konkurranser.

Bare det ikke fokuseres for mye på prestasjon og forventninger.

Ikke for hard og ensformig trening, ingen tvang og ingen favorisering av enkelte barn. 

Unngå å gjøre barna nervøse, og unngå at de utvikler frykt og angst for en spesiell bevegelse eller idrettsgren.

Husk at det skal være sosialt og morsomt, og husk å oppmuntre barna. 

PUBERTETEN

Nå begynner kroppen å forandre seg, og det krever litt tilvenning. 

All den tilliten, selvstendigheten, initiativet og arbeidsevnen de har med seg fra barndommen, skal nå tilpasses den nye kroppen og situasjonen. 

Denne perioden kan være preget av identitetsforvirring og usikkerhet.

Det er blitt vanskeligere å bevege seg med den nye, tunge kroppen. Men den nye kroppen gjør også at man slår seg mer når man faller, noe som kan skape motvilje og engstelse. 

I denne perioden vil barnet kanskje ha mer fremgang i idrettsgrener som krever styrke og utholdenhet, fremfor idrettsgrener som krever presisjon og koordinasjon.

I denne perioden bør man fokusere på å tilpasse tidligere lærte bevegelser til den nye kroppen. 

Spesielt gutters muskelstyrke øker under puberteten. 

Den aerobe kapasiteten (kondisjonen) øker i barneårene hos begge kjønn.

Faktisk når jenter sitt maksimale oksygenopptak i 14–16-årsalderen. Heretter faller det nærmest lineært med alderen.

Menn når sitt høyeste oksygenopptak i 25-årsalderen, og deretter synker det.

Utholdenhetstrening er derfor en god ide i denne alderen. 

Man bør ikke bruke for mye anaerob belastning (tung styrketrening) før puberteten er over.

Tung styrketrening og press kan føre til at barnet mister lysten til å trene.

Det kan også øke tykkelsen på hjerteveggen, slik at det indre volumet ikke vokser og det pumpes mindre blod ut i kroppen, noe som svekker kondisjonen. 

MORO, LEK OG GLEDE 

Bevegelse bør helt klart utgjøre en stor del av barns hverdag.

Det utvikler barnet fysisk og styrker kroppen.

Men det er minst like viktig for barnets energi, selvtillit og nysgjerrighet. 

Gjør bevegelse til en lek. Lag hinderløyper, skattejakt, fysiske leker som krever løping, hopp osv. 

Gjør det morsomt for barnet, og bli gjerne med på leken selv. 

Gjør det morsomt å bevege seg, slik at barnet får lyst til å bevege seg mer. 

Tilpass nivået slik at barnet utfordres, men hold det fortsatt så lett at barnet får en god opplevelse og bedre selvtillit.