Det ville eventyret til sykkeljentene er over

6. august rullet vi forbi byskiltet til hjembyen vår, Give, og inn på Julies innkjørsel. Familie og venner var klare med smil, flagg og varme klemmer. Gleden over gjenforeningene var stor, og samtalen livlig, ettersom det har skjedd en del siden vi dro den 17. september 2022.

Foreldrene våre serverte en tradisjonell dansk velkomstdinner bestående av rugbrød, leverpostei, tunmousse, kremkaker, kjernemelkssuppe og andre delikatesser som vi har savnet så lenge!

Hjem med et annet perspektiv

De påfølgende dagene ble brukt til å møte venner og tilpasse seg et hverdagsliv uten mye fremgang. Det er vanskelig for oss å føle oss komfortable i den kjedelige danske hverdagen, der vi sover i den samme sengen, sjelden snakker med fremmede, og ikke ser nye ting. I noen sammenhenger er det en utfordring for oss å passe inn i våre gamle roller i vennegjenger og familie. Vi ser situasjoner forskjellig i flere tilfeller – sammenlignet med før vi dro. For eksempel føles det tull at det av og til er støy om å diskutere hvilken kafé venner skal spise middag på. Er ikke alle slike steder flotte, og er ikke vi privilegerte som i det hele tatt er i den situasjonen! Dette er en stor klisjé, men vi har en følelse av å ha et bredere perspektiv etter alle våre erfaringer og personlige utvikling.

Verden's diametrale motsetninger

Vi hadde forventet en utvikling etter 324 dager, 15,542 km, og 13 land over 3 kontinenter. Vi har opplevd diametrale motsetninger i både natur, kultur og befolkningstetthet.

Avslappende Europa

Europa ble vårt første og siste kontinent å sykle i, da det fungerte som en trygg start, så vel som en koselig og avslappende avslutning. Vi syklet gjennom Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike. Det store antallet sykkelstier og shoppingmuligheter gjør hverdagen på sykkel veldig ukomplisert. Naturen er vakker - spesielt alle solsikkemarkene gjør oss glade i hodet. Imidlertid kan det bli litt kjedelig over tid når man er vant til flate veier og diverse kornåkre.

Den ville naturen i Sør-Amerika

I sammenligning er naturen i Sør-Amerika alt annet enn kjedelig. Våre seks måneder på kontinentet fløy forbi, da landskapet varierer så mye i Peru, Bolivia, Chile og Argentina. Frode skoger med vakre turkise innsjøer. Saltflater som strekker seg hvite så langt øyet kan se. Massive isbreer og eventyrlige marmorhuler. Rosa laguner omgitt av tørre beige-fargede fjell. Snødekte topper og aktive vulkaner. I tillegg er hverdagen vår preget av dyreliv som har utvidet vårt ordforråd betydelig. Det er ikke bare flamingoer, edderkopper og esler, men også rheas, guanacos, alpakkaer og vikunjas. Bortsett fra det rike dyrelivet, er de fleste veiene i Sør-Amerika praktisk talt øde. Vi har veien mest for oss selv, noe som gjør det til et veldig hyggelig sted å sykle. Med få vei-alternativer å velge mellom, er GPS unødvendig når vi bare trenger å kjøre rett frem i 500-1000 km.

Det hektiske Sørøst-Asia

Sørøst-Asias infrastruktur består også av veldig få veier. Det er imidlertid et utrolig antall biler og scootere, alle på vei mot de samme veiene. Den høye befolkningstettheten og det kaotiske trafikken gjør sykling i Sørøst-Asia mer hektisk. Når det er sagt, følte vi oss ikke spesielt sårbare i trafikken. Mangel på trafikks regler og det høye antallet scootere krever et høyt nivå av oppmerksomhet fra trafikantene. I tillegg tiltrekker to bleke jenter med tungt lastede sykler mer oppmerksomhet enn en skolepatrulje med refleksvester, så vi var absolutt ikke redde for å bli påkjørt. Trafikken avtok også etter hvert som vi beveget oss nordover.

Indonesia var verst, Malaysia var greit, og Thailand overraskende rolig. Det var fortsatt bilhorn og motorstøy, så det var på ingen måte i nærheten av de lange dagene med sykling i Sør-Amerika med bare ett forbipasserende kjøretøy per time. Naturen i Sørøst-Asia består primært av ris- og maisåkre, samt palme- og teplantasjer. Det er utrolig vakkert, men dessverre for begrenset. Spesielt Java hadde veldig få naturlige områder ettersom det var hus overalt. Når alleNaturens stykker er dyrket og eid privat, er det ikke så åpenbart å campe i telt. Med temperaturer på 30-35 grader og overveldende fuktighet, valgte vi å holde oss inne hver natt.

Kultur vs. Natur

Selv om Asia kanskje ikke er det mest åpenbare stedet å sykle på grunn av trafikk og campingmuligheter, er vi veldig glade for at vi gjorde det. Syklene fungerer som perfekte døråpnere for virkelig unike opplevelser. Vi kommer tett på lokale familier når de inviterer oss hjem til seg. Vi får oppleve et fattig liv uten kjøleskap og rent drikkevann, der man må drikke kokt vann i 35 graders varme. Etter mye forundring og et raskt Google-søk, finner vi ut hvordan toalettet og dusjen fungerer med bare et hull i bakken og en balje med vann. I tillegg får vi lov til å sove i templer blant Buddha-statuer i skinnegull og får oppleve å bli semi-kjente i Javas sykkelfellesskap, så medlemmene gjør alt de kan for å møte oss. Av og til kan vi til og med oppleve kulturen litt for intenst. I kontrast var ikke sør-amerikanere like ivrige, noe som sannsynligvis henger sammen med at de er nærmere vestlig kultur. Spesielt ble kulturen i Chile og Argentina på kulturfronten noe kjedelig etter hvert, da vi ikke la merke til betydelige forskjeller fra det vi var vant til.

Vi føler at valget mellom ruta vår i Sør-Amerika og Asia i stor grad handler om valget mellom kultur og natur. Begge kontinenter kan selvfølgelig tilby begge deler, men Sør-Amerika er for oss selve essensen av verdens villmark, som vi kunne sitte og beundre i timesvis. Asia derimot, ga oss den største kulturelle sjokket på turen, som gjorde oss nysgjerrige og reflekterende i timevis. Vi slappet mest av og nøt reisen i Sør-Amerika, men vi utviklet oss mest og utvidet perspektivet vårt gjennom Asia.

Verden er full av snille mennesker

Samlet sett har hele turen gitt oss en helt ny oppfatning av godheten til medmenneskene våre. Verden er full av de søteste mennesker! I flere situasjoner har vi vært avhengige av lokalbefolkningen, og hver eneste gang har de hjulpet oss. Du lærer å stole på fremmede når du ikke har noe annet valg. Spesielt når det gjelder overnatting, har vi vært i kontakt med lokalbefolkningen.

Hvis vi ikke kan finne et bra sted å slå opp teltet vårt, liker vi å banke på fremmedes dører for å spørre om tillatelse til å campe i hagen deres.

Overraskende europeisk gjestfrihet

Vi har hatt overraskende stor suksess med dette i Europa. Vi har hatt fordel av det relativt høye engelsknivået blant de lokale og har funnet ut at europeere er villige til å hjelpe oss når vi spør. De tar ikke initiativ selv, og noen synes det er litt mye å ha oss campende i hagen deres. I stedet har de tilbudt oss vann og anbefalt et annet sted å sove. Likevel har vi klart å overnatte gratis hver natt vi har sovet i Europa - bortsett fra én natt på et vandrerhjem i Amsterdam.

Generøsitet i Sør-Amerika

I Sør-Amerika er holdningen til fremmede litt annerledes. Lokalbefolkningen tilbyr ofte sin hjelp uten å bli bedt om det. Flere forbipasserende ga oss gratis mat, tilbød oss skyss og informerte oss om avstanden til toppen av fjellet eller til den nærmeste butikken. De har ikke den samme reservasjonen mot folk de ikke kjenner. Ikke en eneste sør-amerikaner har nektet oss når vi ba om et sted i hagen for teltet vårt. De forventer ingen betaling, bare en vilje til å hjelpe. Det er så fantastisk å oppleve!

Asias varierende fokus, men evig interesse

Vår inntrykk av Asia er at graden av hjelpsomhet varierer mye fra turistområder til vanlige landsbyer. I turistområder ser de ikke syklene våre, men bare vår lyse hud, og ser umiddelbart dollar tegn. De er vant til at turister har penger, så de prøver naturlig å få det ut av oss. Til tider kan de være litt for pågående og uhøflige i tilnærmingen sin. Landsbybeboerne, som aldri har sett vestlendinger før, er like ivrige etter å hjelpe, men forventer ikke betaling. Gjestevennligheten og interessen her er enda større og mer overveldende enn i Sør-Amerika. Ikke bare fikk vi lov til å bo hos dem, men vi fikk også plenty av snacks og mat - både mens vi var der og å ta med oss på vår videre reise. Selv under Ramadan, når den muslimske befolkningen fastet, så de gjerne på oss mens vi spiste maten deres. Vi følte oss virkelig skyldige.

Mennesker er enkle

Selv om det kan høres ut som det er stor forskjell på mennesker rundt om i verden, kan vi nå fastslå at alle befolkningsgrupper er veldig like. Mennesker er enkle! Adaptive, hjertelige og nysgjerrige! Sosiale normer og personligheter bidrar til å forme og temperere disse egenskapene. Europeere demper sin nysgjerrighet, da det kan virke rart å spørre fremmede. De fremstår mer egoistiske, da de er vant til at alle må klare seg selv, men de er klare til å hjelpe hvis du ber om assistanse.

Asiatere er mer avhengige av familiene sine, så alle beslutninger tas med gruppens interesser i tankene. Vi har sett at gjestfrihet kommer mer naturlig for dem. De har forskjellige normer når det gjelder oppførsel, så deres nysgjerrighet kan raskt virke inntrengende. Fra vårt perspektiv er søramerikanere den beste kombinasjonen av europeeres tilbakeholdenhet og asiatisk iver. De har, som alle andre folk, masse kjærlighet å dele. I tillegg tør de å nærme seg fremmede på en nysgjerrig og respektfull måte.

At mennesker er så enkle gjør også verden ganske enkel og lett å reise rundt i på egen hånd.

Sykkeljentenes fremtid

Vi er definitivt ikke ferdige med å reise! Vi har virkelig oppdaget hvor mange fantastiske opplevelser, møter med mennesker og kulturer verden har å tilby. Vi gleder oss allerede til å dra ut og utforske igjen!

Men først må vi tjene litt penger og tilbringe tid med venner og familie hjemme. Julie jobber som servitør på den lokale kroen, og Ida jobber som assistentlærer for tospråklige elever på en barneskole. I tillegg skal vi holde noen foredrag, dele våre fantastiske opplevelser og forhåpentligvis inspirere flere til å følge drømmene sine. Vi har blitt hyggelig overrasket over hvor enkelt det er å sykle rundt verdens hjørner. Hverdagen er enkel, lokalbefolkningen er veldig hyggelige, og alle problemer har en løsning.