Sykkeljentene - To globetrottere i sykkelsko

Reisen er allerede i full gang her kan du lese om jentenes tur så langt:

Våkne opp til soloppgangen over silhuettene av fjelltoppene, nyte frokosten i den varme soveposen, kle på seg sykkelklær, svette opp fjellbakkene og føle vinden rushe nedover, utnytte farten på de flate, øde veiene med utsikt over alle slags dyreliv.

Dagens tempo styres kun av kroppens behov. Ta pauser når du føler for det, spise når du er sulten, sove når du er trøtt. Ingen stramme tidsplaner, ingen grinete sjef, ingen rotterase, ingen ubehagelige plikter og oppgaver, men bare leve med vinden under vingene og friheten til å gjøre akkurat hva du vil.

Slik ser vår daglige tilværelse ut de neste mange månedene, og vi har allerede forelsket oss i livsstilen.

Vi er to 20 år gamle syklende jenter, Ida Engstad Poulsen og Julie Hölck Østergaard, som tilbringer vårt pauseår med å sykle rundt jorden. Vi har nå vært på eventyret vårt i litt over en måned og ser tilbake på da reisen vår startet hjemme i Give, hvor vi begynte å planlegge en liten sykkeltur rundt jorden for to år siden.

Startsignalet gikk midt i september, da vi satte kurs fra hjembyen vår mot Amsterdam.

Utfordrende Start

Reisen gjennom Europa gikk ikke som planlagt. Vi startet med en god dose dansk høstvær, som spente seg fra regn og vind til torden og hagl. Da vi fortsatte inn i Tyskland, ble vi møtt av dekk som punkterte i stor mengde.

Etter den fjerde punkteringen samme dag, bestemte vi oss for å ikke fikse flere slanger, så vi måtte kjøpe nye dekk hver. Derfra gikk reisen lettere mot Nederland. Etter en god uke kom vi til Amsterdam, der vi hadde planlagt å ta en pause fra syklingen og nyte å være ekte turister.

Vi lærte vår lekse. For da vi ønsket å sjekke syklene våre på gaten etter den første natten, var de borte. Tydeligvis trengte noen dem mer enn oss... Planene ble derfor endret, og den nederlandske ferien ble erstattet med en to-dagers frist for å finne to nye sykler med alt utstyr før vi dro videre til Sør-Amerika.

Stemningen var høy og troen på at alt ville ordne seg var noe vi holdt fast ved mens vi hastet fra sykkelbutikk til sykkelbutikk for å finne et godt tilbud på holdbare sykler.

Med omtrent 12 timer igjen til avreise, fant vi en sykkelbutikk som hadde både sykler og alt det ekstra utstyret en sykkelturist typisk trenger. Han satte hele laget sitt i arbeid, og plutselig sto vi på flyplassen med syklene våre, bagasje og boardingkort - nå kunne Sør-Amerika bare komme til oss!

Den sør-amerikanske ruten startet i Peru, hvor vi kortvarig nøt etterbølgene av våre europeiske uhell. Den siste bagasjen hadde ikke kommet med flyet fra Lima, men det var greit; det ga oss god tid til å utforske Cusco.

Bagasjen kom frem, og vi var mer enn klare til å omfavne Sør-Amerika.

Ruten

Den ruten vi har planlagt går fra Danmark til Nederland gjennom Tyskland. Derfra har vi syklet fra Peru til Bolivia, hvor vi sykler gjennom Salar de Uyuni til Atacama i Chile.

Den siste strekningen i Sør-Amerika sykler vi langs Andesfjellene - veksler mellom Chile og Argentina til vi når Ushuaia sør i Patagonia. Derfra går turen til noen av de indonesiske øyene, og til slutt sykler vi fra Tadsjikistan til Kirgisistan.

Vi regner med å være borte i 10 måneder og dekke rundt 15 000 km. Imidlertid har vi ingenting å stresse med, så det er vanskelig å si om flere land vil bli lagt til underveis, men akkurat nå er vi bare klare for å fortsette!

Det må være tøft

Mange har spurt hvordan to unge jenter kommer på idéen om å reise på denne måten, hva hensikten med reisen vår er, og om det ikke ville vært lettere å bare dra på en strandferie i Hellas.

Og ja, en strandferie ville vært enkelt, men vi reiser jorden rundt for å lære, oppleve og utvikle oss - og vi synes ikke nødvendigvis at det er fokuset for strandferier.

Vi ønsker begge å reise uten forpliktelser til andre og uten å være avhengige av andre. Samtidig ønsker vi å utfordre oss selv både fysisk og mentalt fordi det er da gleden over enkle ting er størst.

I Vesten har vi en tendens til å male et bilde av verden som et farlig sted, spesielt for jenter. Vi ønsker virkelig å være en del av å endre dette bildet.

Verden er full av vennlighet

Så langt på reisen vår har vi bare møtt mennesker som ønsker oss vel. Vi møter folk fra alle livssituasjoner, og alle hilser oss med det samme smilet og entusiasmen.

Enten det er en forretningsmanns sofa, en bøndes låve, eller en boliviansk kvinnes hage, tilbyr de alle oss et sted å bo.

Vi tilbrakte til og med en natt i inngangen til en kirke i en liten boliviansk by da vi traff en veldig pratsom prest. Han forsto ikke et ord av det vi sa, og omvendt, men vi klarte å arrangere vår opphold med gestikuleringer og løst forståtte ord, delte noen av våre utstyrserfaringer og diskuterte vår fremtidige rute.

Når vi ikke banker på folks dører, camper vi vilt i skoger, bak fjell eller i gamle ruiner i åkeren. Vår erfaring så langt er at det verken er usikkert eller farlig å reise som en ung kvinne, så lenge man tenker og møter folk med et smil.

Selvfølgelig, som to hvite jenter, tiltrekker vi oss mye oppmerksomhet på gaten. Folk snur seg og stirrer, noen piper, eller sier ting som 'Wow' og 'Hei babyer'. Men ingen har noen gang vært ubehagelige, påtrengende eller upassende mot oss.

Følg ønskene dine - ikke systemets

For oss har det vært en stor beslutning å rive livene våre ut av hamsterhjulet og hverdagen som man, som ung person i Danmark, er vant til. Spranget inn i verden med en sykkel i hånden og håp om at folk tar imot oss med anerkjennelse, respekt og åpenhet har vært den største bekymringen.

Av den grunn har det også vært den største lettelsen å bli tatt imot: å gå ut og oppleve at verden er akkurat hva du gjør den til. Uten tvil kan vi bekrefte at dette er den beste beslutningen vi har tatt for oss selv.

Vi håper å motivere andre unge til å gjøre det samme. Vi har verken vært speidere eller syklister og er ikke spesielt bereiste, så vi er totalt urutinerte i alt det reisen innebærer. Derfor er vi et klart bevis på at hvem som helst kan!

Vi mener det er sunt å stige litt utenfor komfortsonen og sikkerheten du kjenner.

Du får tid til å utvikle deg, tid til å tenke, og tid til å vurdere hva du virkelig er interessert i å gjøre med livet ditt fremover - og vi mener at dette er viktig og nødvendig som unge mennesker i et dansk samfunn hvor mange gjerne vil se oss bare følge normen: å haste gjennom utdanningssystemet, komme inn på arbeidsmarkedet, og følge samfunnets stress og hastverk. Det er ikke nødvendigvis den eneste vei videre.

Bare ta ett år ut av kalenderen, gjør noe som gjør deg lykkelig, utvikle deg selv, og så kan du alltid følge opp den utdannelsen når du føler at du har oppnådd det du ønsker.

Har du også blitt nysgjerrig og vil se mer?

Du kan følge eventyrene deres på deres Instagram-profil @cykelpigerne